 |
Rødlønn - Acer rubrum
| Navn | Rødlønn |
| Latinsk navn | Acer rubrum |
| Familie | Lønneslekten |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
KS4 |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende tre |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
- |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
| Frø - 15 stk |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Nordamerikansk tre som blir opptil 30 meter. Vokser fort. God produsent av spiselig sirup, og rødlønn produserer omtrentlig halvparten så mye sirup som sukkerlønn. Se steg for steg guiden for fremgangsmåte for tapping. Tømmeret brukes blant annet til møbler. God bieplante. Liker fuktig, litt syrlig jord. Rødlønn har en hemmende effekt på veksten til de fleste nærvoksende planter.
Konservering av lønn
LønnesirupFormering av rødlønn
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: Spirer normalt svært fort, eller påfølgende år. God spiretemperatur er 10-15°C. Det hjelper å bløtlegge frøene i 24 timer før de stratifiseres. Frøene kan lagres i inntil 1 år i kjøleskap.
Avleggere: Enkle avleggere. Tar ca 12 mnd før den/de kan fjernes fra modertreet.
Stiklinger: Mykvedstiklinger i juni og juli. Stiklingen bør ha to eller tre par med blader pluss et par med skudd ved basen av stiklingen. Et tynt lag med bark bør også fjernes ved roten av stiklingen. Rothormoneveske hjelper. Må vise tegn til ny vekst hvis den skal overleve vinteren.
Beskjæring av rødlønn
Rødlønn beskjæres på vinteren når treet ligger i full dvale. Lønnetrær blør mye sevje ellers på året. Trenes som en standard sentral leder, med en greinfri stammebase på 2-2,5 meter. Behold toppskudet så lenge som mulig, og fjern konkurrerende sideskudd. Tynn etablerte trær forsiktig fra hvert tredje til hvert femte år for å unngå vindskader.
Skadeinsekter og sykdommer på rødlønn
Honningsopper - Armillaria spp. Undervurdert aktør som kan angripe via inngangssår i røtter. Angrep via røtter gir seg gjerne utslag i at en del av busken dør som hører til den delen av rota som er angrepet. Angrep kan fremtre ganske forskjellig. Noen arter honningsopp kan leve mange år i kjerneveden der den angriper cellulosen og lager hølråte. Aggressive angrep kan føre til at yngre busker dør allerede etter ett år. Hos eldre trær avtar skuddveksten. Honningsopp går ikke langt opp i treet. Honningsopper angriper gjerne levende trær fra en stubbe eller tømmerstokk via soppmycelstrenger og rhizomfer som brer seg utover skogbunnen fra denne basen. Det er slike angrep som ofte blir problematiske fremfor spredning av sporer. Tørkestress er ofte en grunn til at honningsopper klarer å invadere friske trær. Utseende på angrep mistolkes ofte som tørkeskader.
Den beste måten å forhindre angrep er ved forebygging. Unngå at stubber og tømmer blir infisert. Innpod med annen sopp som koloniserer stubben Man kan få betydelige problemer med honningsopp om man etablerer en frukthage på bunn av nyhogd (gran)skog.